Kjelvik gård - en husmannsplass fra 1700 tallet

Da var tiden kommet til et besøk på Kjelvik gård, en gammel husmannsplass i Sørfold kommune. Denne husmannsplassen er et fredet samisk kulturminne, som eies av Sørfold Lokalhistorielag. Avkjøringen til denne gården har vi passert mange ganger på våre turer rundt omkring i Salten, men vi har aldri faktisk stoppet her og tatt den lille spaserturen fra hovedveien og opp til selve husmannsplassen. Det gjorde vi imidlertid denne lørdags formiddagen, og det var eet stopp vi ikke angret på.  Etter knapt ett minutts gange på stien fra parkeringsplassen viste gården seg frem. Fra bakketoppen vi sto på fortsatte stien bratt nedover til elva, over ei lita bru, for så å fortsette med en enda brattere stigning opp til gården. Stigningen fra elva og opp til gården fikk meg til å tenke på for et slit det måtte ha vært for de som bodde her å hente vann fra elva. Det er nesten bare skrått og bratt terreng her så drifta på gården må ha vært utfordrene og tung. Da vi kom opp til gården ble vi møtt av Nordlandsmuseets guider ute på tunet. Guidene er herved skrytt opp i skyene ! Guider med en slik viten, innsikt, og interresse skal man lete lenge etter. Opplevelsen de ga oss på Kjelvik gård kommer vi aldri til å glemme. Fantastisk !                                   

Gården består av flere bygninger, blandt annet fjøs, våningshus, stabbur og smie. Gården ble oppført på 1700 tallet, og lå til å begynne med lenger ned mot havet. Sin nåværende beliggenhet fikk den antagelig rundt 1826. De siste beboerne her var fire søsken, nemlig Edvard, Karen, Hans og Anna. I 1967 gikk Hans, den siste i søskenflokken bort, og etter det ble husmannsplassen liggende brakk. Igjen en stor takk til museumsguidene som tok oss med tilbake i tid, og gjorde besøket på Kjelvik komplett.

Kvikstadvika - Gravfelt fra jernalderen.

På tur til jernaldergravfeltet ovenfor Kvikstadvika ved Misværfjorden, fikk vi allerede ved starten av turen en påminnelse om storslagen og spektakulær arkitektur i naturen. En maurtue med vakker innramming ble første stopp denne dagen. Det er tydeligvis ikke bare vi mennesker som er opptatt av en velholdt bopel.
Vi vandret videre på vår ferd mot gravfelt og boplass fra jernalderen, og da vi nådde frem til gravfeltet oppdaget vi raskt at det var turen verdt. Gravfeltet var ryddet og lett tilgjengelig, og størrelsen på noen av gravhaugene etterlater ingen tvil om at dette er gravminner etter betyndningsfulle mennesker fra en svunnen tid.
Størrelsen på noen av gravhaugene er intet mindre enn imponerende.

Den 2,5 meter høye, og 20 meter i tverrmål store rundhaugen ruver godt i terrenget.







Den skipsformede langhaugen, er med sine 32 meters lengde, ikke noe mindre imponerende.

Grøftene som omkranser gravhaugene er med på å virkelig fremheve disse gravminnene fra jernalderen.

 Flere av gravhaugene er blitt utgravd, men ingen store funn av betydning åpenbarte seg under utgravningene. Det som imidlertid er helt klart er at alle gravene som er blitt gravd ut er såkalte branngraver. 
At gravhaugene er minner om betydningsfulle mennesker i jernalderens lokalmiljø kan det ihvertfall ikke herske noe tvil om.

En av nausttuftene nede ved Kvikstadvika fikk vi også tid til å besøke. Størrelsen på tufta etter dette jernaldernaustet er like imponerende som de store gravhaugene. Det etterlater liten tvil om at området rundt Kvikstadvika har vært et sentralt sted i jernalderen.

Utsikt ned mot Kvikstadvika.

Det hører med til sjeldenhetene at vi ikke rekker å besøke de stedene vi har satt oss fore på våre små utflukter rundt om i Saltendistriktet, men denne dagen oppdaget vi at vi har latt oss imponere av disse fortidsminnene i en slik grad at hovedmålet for dagens utflukt, nemlig gårdstunet i Kvikstadvika, må vente til en annen gang. Det var virkelig imponerende og spesielt å oppleve disse ruvende minnesmerkene fra tidligere tider her i vika.
Det som imponerte like mye var at området var så godt vedlikeholdt, og relativt lett tilgjengelig, men, her som så mange andre plasser vi har besøkt er det tydelig at når området blir ryddet og satt i stand er det veldig bra, men vedlikehold av skilting er helt klart mangelvare. Det er virkelig synd at kommunene rundt om i landet ikke ser verdien av jevnlig vedlikehold av skilting og merking av stier frem til slike kulturminner. Bare ved selv å oppleve slike minnesmerker fra tidligere tider kan vi forstå betydningen av vår kulturarv, og viktigheten av å ivareta den.

Jordbru, Valnesfjord

Utsikt fra det gamle vaskeriet opp mot Dambrua

Jordbruelva renner mellom Graurvatnet og Lakselva i Valnesfjord. Elva er ikke så lang, bare knapt 2 kilometer, men allikevel vel verdt et besøk. Utsikten fra Dambrua og nedover elva er storslagen. Jordbruelva går blandt annet et sted langs elveløpet  i en 60 meter lang underjordisk grotte. På slutten av 1800 tallet ble det foretatt prøvedrift av en jernmalmåre på Neverhaugen, og i den forbindelse ble det anlagt et renseri/vaskeri for jernmalm i Jordbruelva. Grunnmurene til dette anlegget vises fremdeles godt selv nå, over hundre år etter.

Restene etter det gamle vaskeriet vises fremdeles godt

Rester etter vaskeriet i Jordbruelva

Peterslager

Den originale minnestøtten ved Åseng på Fauske
er en minnestøtte for fangeleiren Peterslager. På minnestøtten er påført navnet på noen av krigsfangene som døde her.
Fangeleiren huset omkring 500 sovjetiske krigsfanger, som alle arbeidet med fremføringen av Polarbanen.
Minnestøtten er plassert på en liten forhøyning i landskapet, omkranset av trær. Da vi besøkte plassen var det satt ned blomster foran støtten, og gresset var klippet. All ære til de som ivaretar minnestøtten.
Selv om det begynner og bli mange tiår siden verdenskrigen raste, bør vi strebe etter å ivareta slike minnestøtter og steder. Det vil alltid være mange etterkommere etter krigens mange ofre, og de har en rett til å kunne besøke disse stedene for å minnes sine kjære, og derfor bør det være en selvfølge at man ivaretar disse stedene så godt som mulig.

Vær og vind

Regnbue over Saltenfjorden

Været må man ta som det kommer. Den beste værmeldingen får man ved å kikke ut av vinduet om morgenen når man har stått opp. Alle typer vær og vind er velkommen her i huset, for været har sin sjarm uansett. I området her kan man oppleve alle årstider i løpet av et døgn, og det er like spennende og sjarmerende hver gang. Så lenge man vet å nyte vær og vind blir opplevelsen av været noe nytt hver eneste dag, og ofte flere ganger om dagen. I helgen gikk man og la seg på lørdagskvelden til vind, regn og en nydelig regnbue - på søndag morgen våknet man til vindstille, oppholdsvær og fantastiske skyformasjoner. Kan opplevelsen av vær og vind bli bedre !?

Børvasstindene

Heldigvis er det fremdeles værgudene som bestemmer over været. Slik har det alltid vært, og slik vil det forhåpentligvis fortsette å være.
Den dagen vi mennesker klarer å styre været, slik vi forsøker å styre alt annet, vil opplevelsen av natur og vær være over. Nyt været - all slags vær !

Sandhornøya - rett og slett imponerende

Landskap i Alsvik

Søndagen gikk turen til Sandhornøya, som med sine 103 kvadrat kilometer er den største øya i Gildeskål kommune. Det ble en storslagen opplevelse. En strålende vakker øy, med mange gamle velholdte bygninger. Hele øya var preget av trivsel og velhold. Utsikten var fantastisk fra de fleste stedene rundt hele øya. Storslagen natur møtte oss rundt hver en sving, og fjellet Sandhornet, med sine 993 meter over havet, er et flott skue. På Våg passerte vi fødestedet til salmedikteren Elias Blix, og salmen "no livnar det i lundar" fløy som snarest gjennom hodet på oss. Dette er vel en av hans mest kjente salmer. Hellekista på Mårnes var planlagt et besøk, men fasinasjonen over landskapet og øya i seg selv gjorde at hele hellekista ble avglemt. Men vi konkluderte med at det egentlig ikke gjorde noen ting, for da har vi en unnskyldning for å ta turen ut til Sandhornøya en gang til. Man skal kanskje ikke skryte for mye av noe som helst - men en ting kan man ikke la være usagt - etter en tur til denne fantastiske øya føles det som om man har vært ihvertfall i nærheten av paradis. Hverken mer eller mindre.

                                        Utsikt fra Alsvik over Saltenfjorden mot Bodø

Nye muligheter

Av forskjellige årsaker har det vært stillstand på bloggfronten en periode, men nå tar det seg opp fremover, tror jeg. Nye turer til lokale steder er så smått planlagt, og under planlegging utover året. Nærområdene byr på mange opplevelser, og severdige steder, og vårt nærområde er intet unntak. For en som er interressert i natur, historie og de små opplevelser, er utforsking av nærområdene vel så interressant og spennende som hvilken som helst lengre reise. Salten, som er vårt nærområde byr på et vell av muligheter og opplevelser, og disse mulighetene skal vi fortsette å utnytte. Vi ser frem til nye opplevelser, storslagen natur. lokal mat og lokale tradisjoner som vi alltid har gjort.