Peterslager

Den originale minnestøtten ved Åseng på Fauske
er en minnestøtte for fangeleiren Peterslager. På minnestøtten er påført navnet på noen av krigsfangene som døde her.
Fangeleiren huset omkring 500 sovjetiske krigsfanger, som alle arbeidet med fremføringen av Polarbanen.
Minnestøtten er plassert på en liten forhøyning i landskapet, omkranset av trær. Da vi besøkte plassen var det satt ned blomster foran støtten, og gresset var klippet. All ære til de som ivaretar minnestøtten.
Selv om det begynner og bli mange tiår siden verdenskrigen raste, bør vi strebe etter å ivareta slike minnestøtter og steder. Det vil alltid være mange etterkommere etter krigens mange ofre, og de har en rett til å kunne besøke disse stedene for å minnes sine kjære, og derfor bør det være en selvfølge at man ivaretar disse stedene så godt som mulig.

Vær og vind

Regnbue over Saltenfjorden

Været må man ta som det kommer. Den beste værmeldingen får man ved å kikke ut av vinduet om morgenen når man har stått opp. Alle typer vær og vind er velkommen her i huset, for været har sin sjarm uansett. I området her kan man oppleve alle årstider i løpet av et døgn, og det er like spennende og sjarmerende hver gang. Så lenge man vet å nyte vær og vind blir opplevelsen av været noe nytt hver eneste dag, og ofte flere ganger om dagen. I helgen gikk man og la seg på lørdagskvelden til vind, regn og en nydelig regnbue - på søndag morgen våknet man til vindstille, oppholdsvær og fantastiske skyformasjoner. Kan opplevelsen av vær og vind bli bedre !?

Børvasstindene

Heldigvis er det fremdeles værgudene som bestemmer over været. Slik har det alltid vært, og slik vil det forhåpentligvis fortsette å være.
Den dagen vi mennesker klarer å styre været, slik vi forsøker å styre alt annet, vil opplevelsen av natur og vær være over. Nyt været - all slags vær !

Sandhornøya - rett og slett imponerende

Landskap i Alsvik

Søndagen gikk turen til Sandhornøya, som med sine 103 kvadrat kilometer er den største øya i Gildeskål kommune. Det ble en storslagen opplevelse. En strålende vakker øy, med mange gamle velholdte bygninger. Hele øya var preget av trivsel og velhold. Utsikten var fantastisk fra de fleste stedene rundt hele øya. Storslagen natur møtte oss rundt hver en sving, og fjellet Sandhornet, med sine 993 meter over havet, er et flott skue. På Våg passerte vi fødestedet til salmedikteren Elias Blix, og salmen "no livnar det i lundar" fløy som snarest gjennom hodet på oss. Dette er vel en av hans mest kjente salmer. Hellekista på Mårnes var planlagt et besøk, men fasinasjonen over landskapet og øya i seg selv gjorde at hele hellekista ble avglemt. Men vi konkluderte med at det egentlig ikke gjorde noen ting, for da har vi en unnskyldning for å ta turen ut til Sandhornøya en gang til. Man skal kanskje ikke skryte for mye av noe som helst - men en ting kan man ikke la være usagt - etter en tur til denne fantastiske øya føles det som om man har vært ihvertfall i nærheten av paradis. Hverken mer eller mindre.

                                        Utsikt fra Alsvik over Saltenfjorden mot Bodø

Nye muligheter

Av forskjellige årsaker har det vært stillstand på bloggfronten en periode, men nå tar det seg opp fremover, tror jeg. Nye turer til lokale steder er så smått planlagt, og under planlegging utover året. Nærområdene byr på mange opplevelser, og severdige steder, og vårt nærområde er intet unntak. For en som er interressert i natur, historie og de små opplevelser, er utforsking av nærområdene vel så interressant og spennende som hvilken som helst lengre reise. Salten, som er vårt nærområde byr på et vell av muligheter og opplevelser, og disse mulighetene skal vi fortsette å utnytte. Vi ser frem til nye opplevelser, storslagen natur. lokal mat og lokale tradisjoner som vi alltid har gjort.

Sagfjord Kirke

Ved et besøk på Innhavet i Hamarøy tok vi oss tid til en avstikker ut til Finnøya. Da vi kom til Karlsøy passerte vi Sagfjord kirke, og stanset for å ta den litt i nærmere øyensyn. Kirken ble opprinnelig bygd på Presteid omkring 1770 - 1775, da som en korskirke. Kirken ble senere revet og i 1885 ble den flyttet og gjenreist på Karlsøy, da som en langkirke. Kirken har rundt 130 sitteplasser. Døpefonten og altertavlen i kirken kommer visstnok fra Presteid de også, men fra en kirke som i sin tid ble bygd rundt 1660.

Samefolkets dag

Den 6. februar feires samenes nasjonaldag, eller samefolkets dag som dagen også blir kalt. I Trondheim, 1917, ble det første samiske landsmøte avholdt i metodistkirken der. Samefolkets dag feires til minne om denne begivenheten, og dagen ble første gang markert i 1993.

Fargene i det samiske flagget gjenspeiler fargene i den fargerike samedrakten, nemlig rødt, grønt, gult og blått. En sirkel i midten av flagget symboliserer samhold, kontinuitet og et syklisk syn på tilværelsen.

Av ulike årsaker besøkte vi ikke noen arrangementer i forbindelse med markeringen av samefolkets dag i år, men vi har gode minner fra fjorårets markering der vi blandt annet besøkte en lokal samisk siida. Fint vær, passe med folk, magisk stemning og nydelig samisk tradisjonsmat gjorde besøket og dagen veldig minneverdig. Vi håper på gjentakelse til neste år.

Gratulerer med dagen til det samiske folket.

Den samiske nasjonalsangen er etter et dikt av Isak Saba, og melodien er laget av Arne Sørli.

Samefolkets dag 2012

Sàmi soga làvlla
(Samefolkets sang)

Langt mot nord under Karlsvognen
sakte stiger Samelandet:
Vidde seg bak vidde strekker,
sjø ved sjø hvor øyet rekker.
Lier, åser, snaue rabber
hever seg mot himmelbrynet.
Elver bruser, skoger suser,
stålgrå, steile fjell-nes skyter
mot det ville hav seg ut.

Vintertid med storm og kulde,
snefokk uten mål og måte.
Sameslekten dog av hjertet
henger med sitt hjem og yrke.
For en vandrer månen skinner,
nordlys flimrer, stjerner tindrer.
Reingrynt høres mellom krattet,
sus og brus fra sjø og slette,
pulkestøy langs vintervei.

Og når sommersolen gyller
fjell og skoger, hav og strender,
fiskere i gullglans gynger,
gynger stilt på hav og innsjø.
Gyllent glinser svømmefugler
og som sølv de store elver.
Staker glimter, årer glitrer,
Folket under sang det farer
gjennom stiller, stryk og foss.

Samelandets ætt og stamme
utholdt har og tålt så mange
herjingstokter, bannskaps-handler,
frekke falske skattefuter.
Hill deg, seige samestamme!
Hill deg, fredens rot og flamme!
Aldri er der kamper kjempet,
aldri broder-blod har runnet
i den stille sameslekt.

Våre fedre før har seiret
over dem som urett øvet.
La oss også motstå, brødre,
dem som vil oss underkue!
Solens sønners seige avkom!
Aldri skal du overvinnes
om ditt gyldne språk du vokter,
husker dine fedres tale:
Sameland for samene!

Blodveien

Denne minnesteinen står i Dalmovika til minne om de jugoslaviske krigsfangene som døde under byggingen av veistrekningen mellom Saltnes og Saksenvik i Saltdalen. Denne veistrekningen ble senere kjent under navnet Blodveien.

En av fangene som arbeidet på Blodveien, på strekningen mellom Saltnes og Botn, var Milos Banjak. Den 14. juli 1943 ble han skutt av en vakt fra wehrmacht. Banjaks bror, som også var en av fangene som arbeidet på strekningen, malte et kors i bergveggen med sin brors blod. Korset har siden dette blitt fornyet med maling med jevne mellomrom.

Teksten på minnesteinen lyder:

Med livet som innsats under nazismens åk bygde jugoslaviske partisane denne veien 1942 - 1945.

Til minne om en russerfange

I Gyltvik i Sørfold finner vi denne inskripsjonen i en bergvegg. Inskripsjonen er både på russisk og norsk, og er til minne om en russisk krigsfange som ble skutt på dette stedet under andre verdenskrig. Teksten i bergveggen ble vistnok hugget inn etter krigens slutt.
Det krevdes litt leting på vår kjøretur for å finne stedet, men til slutt var det fruens ørneblikk som ledet oss på rett vei. 
Vi må få berømme skoleklassene på en lokal skole her som har lagt ned en god del arbeid for å ivareta dette minnesmerket. Bergveggen er ryddet for mose og lyng, slik at inskripsjonen trer tydelig frem, og en informasjonstavle er satt opp på stedet. På forsiden av tavlen kan vi lese både den russiske og den norske inskripsjonsteksten. I tillegg har skoleklassene intervjuet lokale mennesker, som fremdeles kan huske historien bak hendelsen som førte til inskripsjonen i bergveggen.  Utdrag av disse intervjuene er gjengitt på baksiden av informasjonstavlen. Der kan vi blandt annet lese at matspannet som russeren hadde hatt med seg ble hengt opp i et tre på nedsida av veien. Der ble det hengende i mange år, og spannet ble etterhvert helt rustent. Treet ble kalt for russertreet. Et flott utført arbeid for å ivareta et minne fra krigsårene i Norge. Absolutt et eksempel til etterfølgelse.

Fauske Bygdetun

 

Bygdetunet på Fauske er nok stedet vi oftest besøker på våre turer rundt om i Salten, da bygdetunet ligger slik plassert at vi må passere det på de fleste av våre utflukter. Stedet ligger vakkert plassert i en bjørkeskog ned mot Fauskevika. Området er flott tilrettelagt med muligheter for avslappende spaserturer i naturskjønne og spennende omgivelser, grilling, og andre aktiviteter. På området finner man mange gamle bygninger som alle er verdt å ta litt nærmere i øyensyn. Bygdetunets hovedbygg, Rødbrakka, er to tyskerbrakker som er satt sammen, og huser i dag bygdetunets administrasjon og kontorer. Fauske turistinformasjon har også sitt tilhold her. Tunet omfatter ellers blandt annet eldhus, fjøs, stabbur, årestue, smie og flere gamle bolighus. Nede ved havkanten finner man i tillegg et fembøringsnaust fra 1780. På samme sted kan man også se skulpturen "uten tittel" av kunstneren Per Barclay. Skulpturen er en del av Skulpturlandskap Nordland. Etter å ha vandret litt rundt på bygdetunets område, er tiden kommet for vandringens høydepunkt - kaffepause på Kafe Leivsethuset. Kafeen ligger i tunets største Nordlandshus, og både mat, drikke og omgivelser er upåklagelig. Etter atter en koselig stopp på Fauske bygdetun er vi igjen klare til å fortsette på vår videre ferd til nye steder i Salten. Når vi forlater området er det i trygg forvissning om at Fauske bygdetun - vi kommer tilbake.

 

Polarbanen Gyltvik

Mange spor og rester etter arbeidet med Polarbanen kan man fremdeles finne. Et av de stedene der sporene er mange er i Gyltvik i Sørfold. Da vi besøkte Gyltvik var noe av det første vi merket at nedstigningen mot havet var utrolig bratt. Allikevel var skråningen nedover fylt med rester av grunnmurer til blandt annet brakker. Bare det å gå opp og ned, til og fra arbeidet der måtte ha vært tungt og slitsomt, spesielt ved arbeidets slutt når motbakken skulle forseres etter en lang og slitsom dag. Utsikten nedover mot Foldfjorden er uansett fantastisk flott.
På bildet til høyre ser man brukar og støttepilar til jernbanen. Arbeidet som er gjort på anlegget her er meget dyktig utført. I fjellsidene er det påbegynte tunneler, hvorav en av dem er drevet omtrent 350 meter inn i fjellet. Etter å ha latt oss imponere av både anleggsarbeid, vær og natur, var det bare å ta fatt på den lange og bratte bakken opp til toppen der heldigvis medbragt niste og kaffe ventet oss.

Børvatnet og Børelva

Børelva

Børvatnet, enda en virkelig naturperle i Salten.

Børvatnet er et av stedene vi besøker om igjen med jevne mellomrom. Selv om vannet ligger omkranset av "vilt" fjelllandskap, er dette et sted som med sin stillhet og storslagne natur virkelig gir påfyll til kropp og sjel. Fra Børvatnet går det tydelig merket sti til Lurfjellhytta. (Bodø og Omegns Turistforenings eie). Med Lurfjellhytta som utgangspunkt kan man blandt annet ta turen opp på Lurfjelltinden (1284 moh), Bodø`s høyeste fjell.

Børvatnet

Ved Børvatnet finner vi også Børvatnet naturreservat, som ble opprettet i år 2000. Her finner man flere kravfulle planter, som for eksempel rødflangre, fjelltistel, stortveblad, og ikke minst den nest størst kjente forekomsten av orkideen marisko i Norge.

Informasjonsplakat Børvatnet Naturreservat (pdf)