Andkilfossen

Etter et besøk i Megården dro vi for å se på Andkilfossen. Andkilfossen er et cirka 9 meter høyt fossefall, som ligger i Tørrfjordelva mellom Andkilvatnet og Tørrfjorden. Ikke verdens høyeste fossefall, men en absolutt perle i Sørfolds storslagne natur ! På bildet ser vi madammen la seg beruse av fossens fall ned i Tørrfjordelva. Landtungen som stikke ut i elva nedenfor fossen er Forsnes.

Polsk minnestøtte på Helland kirkegård

Denne minnestøtten står på Helland kirkegård i Sørfold. Støtten ble reist til minne om 8 polske fanger som ble skutt etter å ha rømt fra fangeleiren på Torkilseng. De rømte fangene ble senere tatt av tyskerne ved Lappelva og skutt. Etter først å ha blitt gravlagt på retterstedet, ble de senere flyttet til Helland. Minnestøtten ble vistnok reist i 1953, da de gravlagte ble flyttet til sitt endelige hvilested på Håkvik i Narvik.
En av de drepte krigsfangene var bare 15 år gammel da han ble henrettet.
I tillegg til navnene på de 8 polakkene som ble skutt, står følgende tekst på minnestøtten: "Her ligger gravlagt de polakker som ble myrdet av de hitlerske banditter den 31.05.1944"

Polarbanen

Under 2. verdenskrig ønsket Hitler å forbedre kommunikasjonen i Nord Norge. Dette førte blandt annet til planen om å bygge jernbane helt nord til Kirkenes. Denne planen ble etterhvert endret til at jernbanen skulle ende i Narvik. Jernbanestrekningen mellom Fauske og Drag i Tysfjord fikk navnet Polarbanen. Jernbanestrekningen ble aldri fullført, men selv i dag kan man se mange rester etter det enorme arbeidet som ble nedlagt på denne strekningen. Rester etter både vei, jernbane, tunnel - og brobygging ligger der og minner oss på det som engang ble påbegynt. Et mørkere minne fra denne tiden kan man også se rester etter i dag, nemlig fangeleirene, som lå ganske så tett langs anleggstrasseen langs Polarbanen.
Hitlertyskland benyttet krigsfanger i tusentall som rene slavearbeidere på anleggsarbeidet. Av krigsfangene som ble satt inn i dette arbeidet var de fleste russiske, men også noen polske og jugoslaviske krigsfanger ble sendt til dette arbeidet.
Bare på denne strekningen ble det satt inn mellom 8000 og 8500 russiske krigsfanger.
Arbeidet må ha vært et blodslit, og livet i fangeleirene var nok alt annet enn enkelt.
Selv om det er nesten 70 år siden krigens slutt burde kanskje noen av disse restene fra andre verdenskrig bli ivaretatt for ettertiden, slik at de som ønsker det kan få muligheten til å besøke og oppleve enkelte av stedene.
Hvorfor ?
Etter et slikt besøk er det forhåpentligvis tid for ettertanke. Ettertanker kan kanskje føre til at historien ikke gjentar seg. 
Enkelte ting i historien bør rett og slett ikke gjentas, men det bør heller ikke glemmes.

Minnestein Tømmernes

Under andre verdenskrig ble det opprettet mange fangeleirer i blandt annet Saltenregionen. Fangene skulle i hovedsak sikre tyskerne arbeidskraft til den planlagte jernbanebyggingen nordover i Norge. Fangeleiren på Tømmerneset ble visstnok åpnet i 1943, og huset så mange som 1500 russefanger i 1944. På Vassmo, like ved kirkegården til Tømmernes kapell er det reist minnestøtter fra krigen.

Tre av minnesteinene står samlet på en liten lund like ved kirkegården til Tømmernes kapell

Denne originalstøtten sto opprinnelig på Falkelv, men er nå restaurert og flyttet til Vassmo, Tømmerneset.
Innskripsjonen på platen er:
"Til minne om russiske soldater som falt ved Falkelv 1940 - 1945"

Denne restaurerte originalstøtten står visstnok på samme plass som den ble satt opp på etter krigens slutt. I følge plaketten på støtten ble den opprinnelig "reist av sovjetiske krigsfanger våren 1945, på krigskirkegården her"

Denne minnesteinen står også på Vassmo, og er en minnestein over falne tyske soldater.
Innskripsjonen lyder:
"Hier ruhen deutsche soldaten 1940-1945"

Det er også reist en standardstein her.
Innskripsjonen lyder:
"Til minne om de sovjetiske soldater som mistet livet i Norge 1941-1945 og som var gravlagt her"

Helleristninger Sagelva

På en bratt bergvegg, beliggende på vestsiden av Sagelva i Hamarøy, finner man dette feltet med helleristninger. Her kan man se to slipte figurer av reindsyr, i tilnærmet naturlig størrelse.
Figurene er meget naturalistisk avbildet i bevegelse.
Alderen på figurene er litt omdiskutert, men de fleste er enige om at de er ca. 8000 år gamle.
Frem til 1906 var figurene skjult bak et lag med mose som vokste på bergveggen. En tømmerfløter gled utfor berget,og for å forsøke å unngå å havne i elva tok han tak i mosen for å holde seg igjen, med det resultat at mosen ble revet av berget og åpenbarte disse to flotte reinsdyrene som er slipt inn i fjellet.
Tidens tann har tæret godt på figurene, og de er vanskelig å få øye på nå. Men selv om slitasjen har vært stor i 8000 år, ser man fremdeles figurene ganske så bra.
Bergkunsten her er vistnok fra veidekulturen.

Om helleristninger fra veidekulturen sier Arild Hauges hellleristningsguide oss at vi finner bilder som er hentet fra jegerfolkets verden, for eksempel elg, hjort, rein, bjørn, fugl, hval, fisk etc. Det er altså først og fremst sjøens, skogens og fjellets store og matnyttige dyr som har vært kunstnerens motiver, men det finnes også forskjellige mønstre. Med få unntak er alle helleristningene opprinnelig laget i forbindelse med vann - sjø, innsjø eller elv.