Sagfjord Kirke

Ved et besøk på Innhavet i Hamarøy tok vi oss tid til en avstikker ut til Finnøya. Da vi kom til Karlsøy passerte vi Sagfjord kirke, og stanset for å ta den litt i nærmere øyensyn. Kirken ble opprinnelig bygd på Presteid omkring 1770 - 1775, da som en korskirke. Kirken ble senere revet og i 1885 ble den flyttet og gjenreist på Karlsøy, da som en langkirke. Kirken har rundt 130 sitteplasser. Døpefonten og altertavlen i kirken kommer visstnok fra Presteid de også, men fra en kirke som i sin tid ble bygd rundt 1660.

Samefolkets dag

Den 6. februar feires samenes nasjonaldag, eller samefolkets dag som dagen også blir kalt. I Trondheim, 1917, ble det første samiske landsmøte avholdt i metodistkirken der. Samefolkets dag feires til minne om denne begivenheten, og dagen ble første gang markert i 1993.

Fargene i det samiske flagget gjenspeiler fargene i den fargerike samedrakten, nemlig rødt, grønt, gult og blått. En sirkel i midten av flagget symboliserer samhold, kontinuitet og et syklisk syn på tilværelsen.

Av ulike årsaker besøkte vi ikke noen arrangementer i forbindelse med markeringen av samefolkets dag i år, men vi har gode minner fra fjorårets markering der vi blandt annet besøkte en lokal samisk siida. Fint vær, passe med folk, magisk stemning og nydelig samisk tradisjonsmat gjorde besøket og dagen veldig minneverdig. Vi håper på gjentakelse til neste år.

Gratulerer med dagen til det samiske folket.

Den samiske nasjonalsangen er etter et dikt av Isak Saba, og melodien er laget av Arne Sørli.

Samefolkets dag 2012

Sàmi soga làvlla
(Samefolkets sang)

Langt mot nord under Karlsvognen
sakte stiger Samelandet:
Vidde seg bak vidde strekker,
sjø ved sjø hvor øyet rekker.
Lier, åser, snaue rabber
hever seg mot himmelbrynet.
Elver bruser, skoger suser,
stålgrå, steile fjell-nes skyter
mot det ville hav seg ut.

Vintertid med storm og kulde,
snefokk uten mål og måte.
Sameslekten dog av hjertet
henger med sitt hjem og yrke.
For en vandrer månen skinner,
nordlys flimrer, stjerner tindrer.
Reingrynt høres mellom krattet,
sus og brus fra sjø og slette,
pulkestøy langs vintervei.

Og når sommersolen gyller
fjell og skoger, hav og strender,
fiskere i gullglans gynger,
gynger stilt på hav og innsjø.
Gyllent glinser svømmefugler
og som sølv de store elver.
Staker glimter, årer glitrer,
Folket under sang det farer
gjennom stiller, stryk og foss.

Samelandets ætt og stamme
utholdt har og tålt så mange
herjingstokter, bannskaps-handler,
frekke falske skattefuter.
Hill deg, seige samestamme!
Hill deg, fredens rot og flamme!
Aldri er der kamper kjempet,
aldri broder-blod har runnet
i den stille sameslekt.

Våre fedre før har seiret
over dem som urett øvet.
La oss også motstå, brødre,
dem som vil oss underkue!
Solens sønners seige avkom!
Aldri skal du overvinnes
om ditt gyldne språk du vokter,
husker dine fedres tale:
Sameland for samene!

Blodveien

Denne minnesteinen står i Dalmovika til minne om de jugoslaviske krigsfangene som døde under byggingen av veistrekningen mellom Saltnes og Saksenvik i Saltdalen. Denne veistrekningen ble senere kjent under navnet Blodveien.

En av fangene som arbeidet på Blodveien, på strekningen mellom Saltnes og Botn, var Milos Banjak. Den 14. juli 1943 ble han skutt av en vakt fra wehrmacht. Banjaks bror, som også var en av fangene som arbeidet på strekningen, malte et kors i bergveggen med sin brors blod. Korset har siden dette blitt fornyet med maling med jevne mellomrom.

Teksten på minnesteinen lyder:

Med livet som innsats under nazismens åk bygde jugoslaviske partisane denne veien 1942 - 1945.