Vi vandret videre på vår ferd mot gravfelt og boplass fra jernalderen, og da vi nådde frem til gravfeltet oppdaget vi raskt at det var turen verdt. Gravfeltet var ryddet og lett tilgjengelig, og størrelsen på noen av gravhaugene etterlater ingen tvil om at dette er gravminner etter betyndningsfulle mennesker fra en svunnen tid.
Størrelsen på noen av gravhaugene er intet mindre enn imponerende.
Den 2,5 meter høye, og 20 meter i tverrmål store rundhaugen ruver godt i terrenget.
Den skipsformede langhaugen, er med sine 32 meters lengde, ikke noe mindre imponerende.
Grøftene som omkranser gravhaugene er med på å virkelig fremheve disse gravminnene fra jernalderen.
Flere av gravhaugene er blitt utgravd, men ingen store funn av betydning åpenbarte seg under utgravningene. Det som imidlertid er helt klart er at alle gravene som er blitt gravd ut er såkalte branngraver.
At gravhaugene er minner om betydningsfulle mennesker i jernalderens lokalmiljø kan det ihvertfall ikke herske noe tvil om.
En av nausttuftene nede ved Kvikstadvika fikk vi også tid til å besøke. Størrelsen på tufta etter dette jernaldernaustet er like imponerende som de store gravhaugene. Det etterlater liten tvil om at området rundt Kvikstadvika har vært et sentralt sted i jernalderen.
Utsikt ned mot Kvikstadvika. |
Det som imponerte like mye var at området var så godt vedlikeholdt, og relativt lett tilgjengelig, men, her som så mange andre plasser vi har besøkt er det tydelig at når området blir ryddet og satt i stand er det veldig bra, men vedlikehold av skilting er helt klart mangelvare. Det er virkelig synd at kommunene rundt om i landet ikke ser verdien av jevnlig vedlikehold av skilting og merking av stier frem til slike kulturminner. Bare ved selv å oppleve slike minnesmerker fra tidligere tider kan vi forstå betydningen av vår kulturarv, og viktigheten av å ivareta den.