Fundering over en verdenskrig 2

Som nevnt i forrige innlegg gjorde et dokumentarprogram meg mer oppmerksom på en gruppe av krigens ofre som jeg tidligere ikke egentlig har tenkt så mye på. Grunnen til det er antagelig at flesteparten som er omfattet av denne gruppen ikke deltok, og flere av dem var ikke engang født under andre verdenskrig. Menneskene som denne dokumentaren omhandlet var nemlig etterkommerne av noen av de mest fremtredende lederne i det tyske riket. For meg ble dette programmet kimen til flere funderinger over hva en krig kan gjøre med et menneske. De fleste som på en eller annen måte har tilegnet seg litt kunnskap om andre verdenskrig har nok ikke så store vansker med å forstå hvordan krigsfangene under denne perioden hadde det. Heller skal det ikke så mye til for å forstå hvilke lidelser krigen påførte de etterlatte etter alle krigens ofre. Mange har helt sikkert en eller annen gang tenkt litt over all lidelse og smerte denne krigen påførte millioner av mennesker, men har man da også tenkt på etterkommerne av de tyske krigslederne ? Jeg har iallefall ikke tenkt i de baner, ikke som jeg kan komme på iallefall. Men etter å ha sett dokumentaren som jeg har nevnt, har jeg oppdaget at for mange er ikke krigen over enda. Det er snart sytti år siden andre verdenskrig var over, men enda er det mange som fremdeles sliter med tanker om en krig som pågikk mange år før de kom til verden. Mennesker som føler skyld og skam for det deres forfedre har påført menneskeheten av død og fordervelse. Sytti år etterpå ! Mennesker som faktisk den dag i dag velger å ikke få barn fordi, som en sa, at de er redde for at forfedrenes "dårlige"gener skal komme frem i deres barn.
Krig skaper helt klart mange flere ofre enn ihvertfall jeg var klar over, og mange med meg vil jeg tro. Hvor mange generasjoner må komme og gå før alle krigens ofre igjen kan leve med løftet hode ?
Fremdeles raser det mang en krig rundt omkring i vår verden. Man skal lære av våre feil, sies det så fint. Men der stopper det. Man sier man skal lære av sine feil, og det er jo mulig at man lærer av det, men man gjør ingenting med det.
Så lenge menneskeheten ikke gjør noe med denne lærdommen blir spørsmålet jeg stilte umulig å gi et svar på.
Hvor mange generasjoner må komme og gå før alle krigens ofre igjen kan leve med løftet hode ?
Forhåpentligvis kan menneskeheten en gang i fremtiden komme med et svar på dette.
Den dagen våre øverste ledere begynner å gjøre noe med det vi lærer av våre feil, den dagen vil være en av de største dagene i menneskehetens historie.
Hvor mange generasjoner er det til.................